Mandag hadde Digital Medieproduksjon-studentene besøk av Arild Andresen, regissøren fra blant annet Kompani Orheim og Keeper’n til Liverpool. Jeg og Anne-Mari satte oss ned med han for å ta en prat om hvordan det er å arbeide i filmbransjen.

 – Jeg interesserte meg for film i ung alder, og var veldig glad i å se film. Interessen for film vokste etter hvert som jeg ble eldre, men jeg hadde egentlig ikke planer om å jobbe med film, sier Andresen, som hadde tenkt til å bli økonom.
Han fant fort ut at dette ikke var noe for han, han ville jobbe med noe som interesserte han mer.
– I starten jobbet jeg mye med kortfilmer og oppdragsfilmer. Etter hvert flyttet jeg til Oslo og begynte å jobbe med reklamefilmer, noe som var lærerikt, forteller han.
Andresen hadde alltid villet jobbe med spillefilmer, men sier at det tar tid å lage seg en karriere innenfor film, og det å jobbe med reklamefilm gjorde at han fikk mange kontakter som han kunne bruke senere. Hans to første store produksjoner var en serie og en langfilm basert på barn og ungdom. Selv tenker ikke Andresen på hvilken målgruppe prosjektene hans har men mer på innholdet, og det var det som fikk han til å ville regissere Kompani Orheim, som har et mørkere innhold en de to første produksjonene hans.

Noe av det Andresen liker med regissøryrket, er at det aldri er to dager som er like, selv om dette også kan by på utfordringer.
– I filmbransjen er mye uforutsigbart, og det kan til tider være veldig stressende. Man må alltid være på hugget til å ta de sjansene som kommer, men også være ‘kald nok’ til å takke nei til de tilbudene som virker feil, mener han.
Han sier det kan gå lang tid mellom oppdragene som dukker opp, i filmbransjen må man skape jobbene selv, og det er en lang og tidkrevende prosess å lage film.
På spørsmål om han har en favoritt blant sine egne produksjoner, sier Andresen at det er som å velge en favoritt blant sine barn.
– Man bruker så mye tid på prosjektene, så man ender opp med å like de fleste. Andresen synes man skal være «stolt» av det man har lagd, samtidig som man må ta til seg det som kommer av kritikk, og kanskje noen ganger innrømmet at det man har gjort kanskje ikke er så bra.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *